Bakgrunn og mandat
Obstruktiv søvnapné (OSA) er en sykdom som rammer anslagsvis en milliard mennesker på verdensbasis (1). Moderat til alvorlig sykdom definert ved 15 eller flere pustestopp per time rammer en av ti nordmenn i aldersgruppen 30-65 år (2). Diagnosekoden G47.3 ble benyttet i over 18.000 polikliniske konsultasjoner bare ved Haukeland Universitetssykehus og var med dette den mest benyttede i 2023. Sykdommen er forbundet med risiko for kardiovaskulær sykdom, søvnighet på dagtid og nattlige oppvåkninger (3).

Det foreligger per i dag ingen nasjonale retningslinjer eller oppdaterte nasjonale anbefalinger for behandling av OSA, men det ble i 2019 publisert en anbefaling for generell søvndiagnostikk i Tidsskrift for den Norske Legeforening (4). Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno) nedsatte høsten 2023 en arbeidsgruppe for å utvikle en praktisk nasjonal anbefaling som også inkluderer behandling. Gruppen bestod av personer fra tre av fire helseregioner med ulik yrkesbakgrunn (allmennmedisin, øre-nese-hals, lungemedisin og spesialsykepleier), som alle har forskningskompetanse innen fagområdet. Gruppen hadde en to-dagers fysisk samling i Bergen hvor det meste av arbeidet ble ferdigstilt. Målgruppen for anbefalingen er helsepersonell som utreder og behandler fra klinisk mistanke til etablert diagnose. Relevant litteratur ble diskutert og kategorisert i hovedtemaene henvisningspraksis, diagnostikk, behandling, sekundærdiagnostikk og råd om førerkort ved OSA.

Les til hele artikkelen her:

2024-1-ny-nasjonal-anbefaling-om-sovnapne.pdf (helse-bergen.no)

Hop til konklusionen 

OSA er en betydelig helseutfordring tett forbundet med økende overvekt i Norge. En enhetlig forståelse av prinsipper for diagnostikk, behandling og oppfølging blant helsepersonell vil kunne bidra til bedre forutsigbarhet for pasienter og pårørende på tvers av de fire helseregionene. På sikt gir dette muligheter for bedre samhandling generelt mellom involverte spesialiteter og spesielt i forhold til opprettelse av tverrfaglige søvnsentre for håndtering av pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av primære og/eller sekundære behandlingstiltak.

Forankring
Manuskriptet er sendt til styret i Norsk Forening for Søvnmedisin, Lungeforeningen, Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for langtidsmekanisk ventilasjon og rådgivende søvnutvalg i Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi. Foreningene inviteres til å publisere respons hvis ønskelig.